Gud, meg og musikken

[wpseo_breadcrumb]

Av: Christian Holter

Jeg er musiker. Av yrke og av identitet. Slik har det vært hele livet mitt. Musikken er min måte å formidle noe på, min trygghet, min personlighet. Jeg jobber som profesjonell hornist på heltid, i tillegg til å komponere og arrangere musikk, jobbe som kordirigent og korpsinstruktør eller spille til lovsangen på søndagene. Musikken er alltid med og er en naturlig del av meg.

Jesus kaller oss til å gi han alt vi er og har, til å legge hele livet vårt i hans hender. Han vil vi skal sette han i førersetet. Han vil også forvandle oss, slik at vi blir mer lik han.

Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det.
Mark 8, 34-35.

Fornekte seg selv?

Likevel tror jeg at han vil bruke våre evner, vår personlighet og våre særegenheter i hans tjeneste. Å «fornekte seg selv» handler ikke om å viske ut den man er, men om å prioritere han først, å legge ned sine egne behov og ønsker. Dessuten: bare ved å benytte seg av alle forskjellighetene våre kan vi fungere sammen i menigheten. Jeg tror det samme gjelder når vi skal formidle Jesu budskap og kjærlighet til verden, i hverdagen.

Til Guds ære

Det virker innlysende at jeg som musiker bruker mine evner til å tjene Gud i menighetssammenheng, noe jeg også gjør i stor grad: Som leder av og pianist i lovsangsteamet, med en passende fremføring på hornet under gudstjenesten eller som knøttesangleder. Men hva med resten av uka?

Jeg tror det er meningen at jeg også skal bruke evnene mine til Guds ære utenfor menigheten. Mine mange konsertprosjekter bærer forhåpentlig mer eller mindre preg av dette, utallige kirkekonserter med forskjellige besetninger, bestående av egenarrangerte religiøse folketoner eller annen «passende» musikk, gjerne knyttet til et kirkelig tema.

På et nytt nivå

De siste par årene har jeg gått enda dypere inn i dette ved å komponere musikk helt fra bunnen av, med utgangspunkt i et bibelsk eller kirkelig tema. Jeg har skrevet kormusikk for et prosjektkor jeg selv er med i og kunnet bruke teksten helt direkte. Men også for mitt eget instrument har jeg komponert kirkemusikk, som uttrykker noe av samspillet mellom Gud og menneske. Musikk som griper inn i de viktige temaene som tro, tvil, kjærlighet og frelse. Da er det naturlig å fortelle publikum på forhånd hva dette dreier seg om, slik får de mye mer ut av musikken også. Dette blir en av mine måter å fortelle om Gud på, med ord og toner.

Gud er drivkraften

Det som er mest fantastisk ved dette er at det er Gud som driver meg til å komponere. Jeg får det liksom ikke helt til uten. Jeg er helt avhengig av å starte med noe som har med mitt forhold til Han å gjøre. Da kommer musikken. For meg er det et klart signal om at dette er noe Gud vil jeg skal gjøre.

Avhengig

Jesus er en helt nødvendig del av livet mitt. Det er musikken også. At jeg kan føye disse to sammen, både peke på ham og ære ham på min måte, er det naturligste i verden. Nå kjenner jeg at jeg bare må skrive mer musikk og fremføre den (med tilhørende forklaring). Det er som et primærbehov som må stilles.

Jesus vil at du skal bruke det du har. Du skal ikke passe inn i noe mønster eller nødvendigvis gjøre det samme som andre. Han vil at du skal komme til ham med din personlighet, dine særtrekk, dine evner. Han vil bruke det!


Vil du utforske hva som kan gi livet mening?

Da kan omGud.net og videoserien «Velkommen hjem» være et bra sted å begynne!