Skrevet av: Kari Sundvoll Troland
Hvis jeg kjører bil og fester blikket på noe ute i høyre grøftekant, vil hendene mine automatisk styre rattet i samme retning. Da kan det fort gå galt. Jeg ønsker ikke å havne i verken den ene eller andre grøfta. Da må jeg feste blikket langt fram på veien, der hvor målet mitt er.
Så er det mange ganger sånn i hverdagen min at jeg tenker mer på det som kan gå galt enn det som gjerne kan bli bra. Da dukker det opp røde tanker, som psykolog Solfrid Raknes kaller det. Røde tanker sender oss rett i den destruktive grøfta.
«Dette kommer jeg aldri til å klare! Tenk om jeg glemmer hvert ord jeg skal si! Jeg kommer sikkert til å ødelegge for de andre.»
Kan det være slik at sjansen for å mislykkes blir større når jeg mater meg selv med sånne røde tanker på forhånd? Da styrer jeg jo blikket rett i den destruktive grøfta, og det er jo ikke dit jeg ønsker å dra! Ville jeg snakket sånn til en venn som skulle avgårde på oppdrag?
Eller ville jeg oppmuntret ham og satt fokus på de tingene han sikkert kom til å få til? Hjelpe ham til å tenke de oppbyggelige, grønne tankene? Garantert! Så hvorfor skal jeg snakke sånn til meg selv? Er ikke sjansen større for å lykkes hvis jeg oppmuntrer meg selv og fokuserer på det jeg tror jeg kan få til?
Bibelen forteller om mange personer som tenker – og roper – knallrøde tanker og ord. Kong David, for eksempel. Han lirte av seg de mest fortvilte bekymringer. Det ser vi tydelig i Salmenes bok. Likevel opplevde David utallige seire og blir betegnet som «en mann etter Guds hjerte». Hvordan kan det ha seg?
Jeg tror David hadde en god taktikk. Han lesset sine røde tanker over på Gud, og åpnet hjertet sitt for Guds grønne tanker isteden. Gud fikk hans svakhet, og David fikk Guds grønne, styrkende tanker. For en byttehandel! Den vil jeg også bli med på!
«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.»
Jeremia 29:11 NB
«Herren din Gud er i din midte, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.»
Sefanja 3:17 NB
«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Johannes 3:16 NB