Mange ganger er det ikke vi som velger utfordringene i livet, men vær sikker – de dukker opp likevel. Som når pipa på utestua blåser ned, eller bilen bare bestemmer seg for å ta pause. Da må jeg klø meg litt i hodet for å finne en løsning. Kan jeg fikse det selv, eller må jeg få tak i fagfolk?
Relativt uskyldige utfordringer egentlig. Det er verre når det handler om liv og helse. Det kan være sykdom som plager oss eller noen vi er glad i. Eller kanskje har vi mistet noen av våre kjære. Da er det også godt å få be! Gud er alltid klar for å lytte, og Han elsker å strø stjerner utover mørket som av ulike årsaker omgir oss. Det finnes mange vitnesbyrd om hvordan mennesker har opplevd å bli ”båret” gjennom uutholdelige perioder i livet.
Gjennom bønn løfter vi oss selv eller andre opp, og Gud er den som bærer.
Kari Sundvoll Troland
I forrige årtusen da jeg gikk på skolen, var det lov å synge salmer. Jeg vet ikke om læreren min trodde på Jesus, men jeg antar at hun iallfall fant hvile i den bønnen hun lærte oss. Vi stod ved pultene om morgenen og sang den.
Språket er vakkert, om enn uvant for oss i dette årtusen. Jeg må liksom stoppe opp og tenke en ekstra gang gjennom hva jeg egentlig leser. Det er det verdt, for innholdet gir håp, trøst og hvile for sjelen. Jeg har lagt teksten ut på siden her; Langt bortom rømd som blånar. Leses sakte. Er først og fremst til innvortes bruk.
Langt bortom rømd som blånar
Langt bortom rømd som blånar, lengre enn soler går. Høgre enn stjerner strålar, den barnlege bøna når! Åndi frå skuggestrender lyfter sitt vengepar, bankar på himmelporten og søkjer sin heim , sin Far.
Verdlaus vert alt i verda, maktlaus kvar jordisk ven. Sjela finn ro og feste , åleine i himmelen. Sårste sorg skal stilna, mørker til morgon snu, Berre du trutt vil vandra på bøna si himmelbru.
Veikaste barn som vender hjarta til Herren sterk. Maktar langt meir enn kjemper som lit på sitt eige verk Måtte me alltid minnast kvar me i verda går At til Guds eige hjarta den barnlege bøna når
Lytt:
https://open.spotify.com/embed/track/4bADtBEOhWnfexeZPXtIJu?utm_source=generator
Teksten er skrevet av:
Kari Sundvoll Troland – republisert med tillatelse