Π (pi) er en konstant. Ingen er i tvil om det. Ingen diskuterer det. Skal du regne ut arealet av en sirkel, er du avhengig av pi. Det er ikke sånn at Per kommer og sier: «For meg fungerer py bedre. Da blir arealet mye mer hensiktsmessig.» Eller at Tor kan komme og hevde at pu er best, for da blir arealet sånn som han har lyst til. Sånn fungerer det ikke. Arealet av en gitt sirkel fins det bare en riktig løsning på. Vil vi finne denne, kommer vi ikke utenom konstanten pi. A= Πr². Det er sannheten om arealet av sirkler.
Nå er det jo sånn at verken Per eller Tor har behov for pi sånn ellers. De kan fint regne ut arealet av trekanter eller firkanter uten pi. Men har de ikke hørt om pi og vet hva den er og kan brukes til, vil de stå bom fast den dagen de blir utfordret til å finne arealet av en sirkel. De må lære om pi og bli kjent med hvordan den virker før de kan dra nytte av den. Det er altså en måte ting virker på i det fysiske. Naturlovene må vi forholde oss til.
På samme vis er det en måte ting fungerer på i det åndelige. Selv om vi kan leve store deler av livet og klare oss greit uten Jesus, vil vi før eller siden møte på utfordringer der vi vil stå bom fast uten Ham. Derfor er det viktig å lære om Ham og bli kjent med hvordan Han «virker». «Du kan fint leve uten Jesus, men du kan ikke dø uten ham,» var det en mann som sa på dødsleiet. Han hadde prøvd ulike strategier i livet som hadde fungert på et vis, men når han nå lå i sengen og kjente livet gå mot slutten, kunne ingenting av dette hjelpe ham. Så han hadde bedt en bønn og tatt imot Jesus i hjertet. Og han hadde funnet fred. Nå var han ikke lenger redd for å dø, for han visste at Jesus ville ta imot ham på den andre siden. Han hadde funnet sannheten om livets utgang.
Utgangen av livet er den ultimate utfordring for oss. Hvor hjelpeløse er vi ikke i den situasjonen? Vi har ikke sjans til å finne riktig løsning selv. Vil vi komme til himmelen, kommer vi ikke utenom Jesus. Det er sannheten. Ja, Jesus sier om seg selv at «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» Klar tale.
Mange mennesker har gjort som mannen jeg refererte til. De lever livet så godt de kan. De er snille med naboen og familien, og deltar i samfunnet på lik linje med de fleste. Livet har sine opp- og nedturer som hos alle andre, og de kommer seg gjennom på et vis. Er ikke det bra? Jo sikkert. Men vitnesbyrdet fra mennesker som tok imot Jesus i høy alder, høres omtrent sånn ut: «Hvorfor gjorde jeg ikke dette for lenge siden? Jeg har aldri hatt en sånn indre ro og fred. Jesus gir ny mening til hver dag. Uansett hva jeg møter i hverdagen, har jeg fred på innsiden.»
Jesus er nemlig så mye større enn pi. Han er ikke bare et håp og en redning når vi forlater livet her, men Han vil også være vårt lys, vårt håp, vår glede, vår styrke og vår fred gjennom livets opp- og nedturer. Han har evnen til å reparere det som har gått i stykker både inni oss og mellom oss.
«Han vil gi deg kraft til å leve, gi håp og framtidstro. Han har sagt: kom til meg du som strever, og jeg vil gi deg ro. Han skal bevare deg fra alt ondt, gi deg styrke når du er svak. I ditt svik, dine nederlag, er Hans nåde ny hver dag – ny hver dag»
(Velsignelsen av Tore W. Aas)
Dette er sannheten om Jesus. Mange har erfart det. Men Jesus trenger seg ikke på. Vi må invitere Ham inn i hjertet. Det er som å legge ut på en båtreise. Du kommer ikke med hvis du står på kaien og venter. Du må gå ombord. Mitt vitnesbyrd er at løftene holder. Gjennom alt.
Prøv selv, da vel!
Teksten er skrevet av:
Kari Sundvoll Troland – republisert med tillatelse