Skrevet av: Kari Sundvoll Troland
Har du prøvd å gå på line? Det har jeg, og jeg oppdaget fort at det er vesentlig å velge hvor jeg skal se. Det nytter ikke å kikke ned på føttene, da mister jeg balansen fort. Heller ikke er det så lurt å se på en person eller noe annet som plutselig beveger seg. Det er helt nødvendig å feste blikket på et fast punkt for å komme over i god behold.
Å leve kan mange ganger være som å gå på line. Uforutsette hendelser skjer hele tiden og kan lett vippe oss ut av balanse hvis ikke vi har fokuset på rett plass. Fins det noe her i verden som er uforanderlig? Som det er trygt å feste blikket på uten å risikere å falle? «Alt er relativt» sies det, og det stemmer nesten. Men jeg vet om ett fast punkt hvor det er trygt å rette fokuset når jeg strever med balansen i livet:
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.
(Hebr. 13.8)
Fester jeg blikket på Ham, finner jeg styrke, mot og fred nok til å håndtere livets mange krumspring. Mister jeg fokuset, mister jeg også fort balansen og faller av lina. Det er erfaringen så langt i livet:)
De siste dagene har det å feste blikket på Jesus dukket opp på flere ulike måter. En av dem er sangen «Feste mine øyne» fra IMI-kirken. Jeg vil feste mine øyne kun på deg. La meg se mer og mer hvem du er, så jeg ser hvem jeg er. Det var en fryktelig upoetisk kortutgave, beklager det. Men poenget er klart: Fest blikket på Jesus. Når jeg oppdager hvem Han er, så får jeg det rette perspektiv og ser klarere hvem jeg selv er.
Dagen etter at jeg spilte den på full guff hjemme, sitter jeg på flyet og leser en bok om bønn. Hvem Han er og hvem vi er heter kapitlet jeg skal begynne på. Hmmm…snodig sammentreff. Ligner ikke det litt på den sangen? Kanskje det er et poeng her? Forfatteren refererer på en og samme side både til en av filmene om Hobbiten og til Bibelen bl.a. der Jesus metter fem tusen.
I Hobbit-filmen er helten nær ved å mislykkes fordi han ser på dragen han skal overvinne. Da mister han motet, så klart. Dette forstår faren, og hjelper ham til å flytte blikket. Når han ser inn i farens kjærlige ansikt, forsvinner frykten og han får mot til å gjøre det som skal til for å seire over dragen. Jesus gjør det samme. Istedenfor å feste blikket på menneskemengden og de umulige omstendighetene, løfter Han blikket opp mot sin kjærlige Far, hvor han vet det er hjelp å få. Så kan han be.
Dette ser ut til å være en god taktikk. Kan Jesus bruke den, så vil jeg også. Og siden Jesus er det synlige bildet av Gud, er det Ham jeg vil feste blikket på og ha tillit til.
Kast et blikk på problemene, men FEST blikket på Jesus:)